Design Thinking: hva er det og hvordan fungerer det?
Design Thinking er en metode for problemløsning som setter brukernes behov i sentrum før du leter etter løsninger, og av mange ansett som den mest effektive metoden vi har for å innovere. Her får du en grundig innføring.
Design thinking, som i tillegg til å bli kalt designdrevet innovasjon også er omtalt som designtenkning, skiller seg ut fra andre metoder ved å ha svært sterkt fokus på å få dybdekunnskap om brukeren.
Dette er også grunnen til at vi sier at designtenkning er brukersentrert.
Den første fasen i metoden, empatifasen, sier noe om hvor viktig brukerfokuset er: det er ikke tilstrekkelig å ha kunnskap om, eller sympati for, brukeren. Du skal grave så dypt at du får empati for brukeren.
Hva er design thinking?
Hvis vi skal forme en enkel definisjon på begrepet basert på erfaringene vi har gjort oss gjennom å jobbe med designtenkning for private og offentlige virksomheter, så er dette en setning som sier det viktigste:
Design thinking er en menneskesentrert tilnærming til problemløsning som setter brukernes behov i sentrum før du leter etter løsninger.
Det handler med andre ord ikke først og fremst om hvordan noe ser ut, men hvordan noe fungerer.
«Apple bruker det. Google bruker det. Små kommuner i Norge bruker det. Kanskje du også burde bruke det i virksomheten du jobber i?»
Metoden ble gjort kjent gjennom blant andre IDEO, og det er gjerne dette selskapet sin beskrivelse av metodikken det refereres til når en skal svare på hva design thinking er, og hva som er opphavet til designtenkning.
Selv om denne måten å jobbe på er relativt ny for mange, har grunnprinsippet om å prøve å avdekke hva brukeren egentlig har behov for vært noe flere har jobbet etter i mange tiår. Den egentlige opprinnelsen blir ansett å være fra Stanford d.school så langt tilbake som på 60-tallet
De fem fasene i design thinking
Når vi jobber med ulike virksomheter, ser vi at denne måten å jobbe på hjelper de med å komme raskere fram til gode løsninger som virkelig treffer det målgruppa deres faktisk har behov for.
Men hva er det som gjør at det fungerer så godt? Svaret finner vi dels i hvordan metoden er bygd opp, med fem spesifikke faser:
Empati
Denne fasen handler om å få skikkelig god forståelse for hva brukerne dine egentlig har behov for. Målet er å grave så dypt at du ikke bare får sympati med de, men empati – noe som betyr at du må bruke ulike metoder for å komme så langt at du greier å sette deg inn i hvordan hen har det.
Definere
I definisjonsfasen tar vi med oss innsikten vi har fått fra den forrige fasen der vi jobbet med brukerforståelse, og kartlegger og analyserer oss fram til en definisjon på brukerutfordringen.
Idégenerering
Neste fase dreier seg om å komme opp med ulike idéer som kan løse utfordringen, samt prioritere idéene. Her brukes det ulike workshopmetoder for å komme opp med så mange potensielle løsninger som mulig. Løsningene tydeliggjøres i form av konseptbeskrivelser.
Prototyping
Etter idéutviklingen utvikles det prototyper. Her er ikke målet nødvendigvis å bygge en 100 % funksjonell prototype, men såkalte “raske” prototyper som er såpass gode at de gir en følelse av funksjon. Vår erfaring er at selv enkle papirmodeller kan fungere som prototype for å simulere f.eks. en app.
Testing
I den siste fasen tester vi prototypene på reelle brukere i målgruppen vår. For at testen skal være vellykket og gi best mulig beslutningsgrunnlag, er det viktig å bruke helt bestemte metoder og teknikker i hver test. Det er også viktig at den som utfører testen har kompetanse om brukertesting.
Bildet er fra en brukertest i en design thinking-prosess vi fasiliterte for en offentlig virksomhet.
I prinsippet snakker vi ofte om designdrevet innovasjon som en prosess der vi jobber oss gjennom de fem fasene fra start til slutt.
I praksis jobber vi derimot ikke lineært fra fase én til fem, men i sløyfer der vi er innom flere faser flere ganger før vi lander på et produkt eller en tjeneste som er bra nok.
Vår erfaring når vi har jobbet med design thinking for virksomheter, er at jo grundigere du jobber, spesielt med empatifasen, jo raskere er veien frem til du har en god nok løsning.
Det finnes også ulike rammeverk som har litt ulike tilnærminger til hvordan en jobber med designdrevet innovasjon, men disse går vi ikke inn på i denne artikkelen.
Hva brukes design thinking til?
Kort forklart er dette det vi bruker design thinking til på overordnet nivå:
løse problemer for mennesker, for eksempel kundene våre eller brukerne av tjenestene våre, for eksempel ved å utvikle nye produkter og tjenester eller forbedre eksisterende løsninger.
For å være konkret helt ned på detaljnivå, så er dette noen eksempler til hva metodikken kan brukes til:
Gjøre restaurantbesøket til en så god opplevelse som mulig, slik at gjestene kommer igjen og igjen og igjen (og forteller til alle andre hvor bra opplevelsen var).
Planlegge layout i en produksjonshall i fabrikken din, slik at dere får en mer effektiv flyt og en bedre jobbhverdag for de ansatte.
Få flere til å flytte til kommunen din, slik at dere får økte inntekter og mulighet til å levere bedre innbyggertjenester.
Utvikle ny emballasje på ferdigmatproduktet, slik at dere både får økt salg og flere fornøyde brukere.
Forbedre et produkt, for eksempel en sykkelvogn, slik at den blir tryggere for barnet som sitter i den og lettere å dra for den voksne.
Forbedre en offentlig tjeneste, slik at dere får mer fornøyde innbyggere, noe som også kan gi økte skatteinntekter.
Utvikle en app eller en annen digital løsning, slik at det er mer sannsynlig at den treffer innertier blant kundene når den blir lansert.
Forbedre jobbhverdagen på et sykehjem, slik at de ansatte får en bedre arbeidsdag og beboerne får en bedre tjeneste.
Få flere unge til å spare i BSU, og på den måten knytte de nærmere til banken din.
Vi kunne fortsatt i bortimot det uendelige, men lar det bli med dette. Det handler enkelt forklart om å løse utfordringer som er viktige for mennesker å løse.
Fordelene med design thinking-tankesettet
Det som de fleste virksomhetene ser som den største fordelen når de jobber med designdrevet innovasjon, er at de kommer raskere i mål med å lage bedre løsninger – noe som ofte handler om å tjene mer penger (private virksomheter) eller spare penger eller få gjort mer med mindre (offentlige virksomheter).
Hvis vi drar dette ned et nivå og konkretiserer det, er dette den viktigste effekten vi ser når vi er i dialog med virksomheter som jobber med designtenkning:
De reduserer risikoen som gjerne er forbundet med å bruke tid og penger på noe nytt, eller å forbedre noe.
De blir langt bedre kjent med brukerne sine, noe som er en stor fordel når de skal levere så godt som mulig til de.
De lærer selv underveis i prosessen
De blir bedre på å samarbeide internt, og får gjerne større endringsvilje i etterkant.
De kommer raskere i mål med å lage noe som virkelig treffer.
Hvem passer design thinking for?
Det er ingen begrensninger på hverken på hvem som kan eller hvem som bør bruke designdrevet innovasjon.
Metoden og tankesettet fungerer like godt for kaféen på hjørnet, som en børsnotert industri-gigant eller et stort sykehus. Eller en tjenestesektor i en liten kommune, for den saks skyld.
Apple bruker det. Google bruker det. Små kommuner i Norge bruker det. Kanskje du også burde bruke det i virksomheten du jobber i?
Så lenge du har et ønske om å løse ekte utfordringer for ekte mennesker gjennom å utvikle produkter og tjenester som betyr noe, eller forbedre prosesser, så er Design Thinking for deg.
Siden det nødvendigvis tar noe tid å gjennomføre en designdrevet innvasjonsprosess, bør utfordringen derimot ha et visst omfang før du gyver løs. Er problemstillingen enkel eller helt åpenbar, og noe som du fint kan fikse selv på en dag eller to, er ikke metoden for deg.
Uansett: med den raske utviklingen og de store endringene vi ser i dag, skal det mye til for at en virksomhet, stor som liten – offentlig som privat, ikke kan dra nytte av å bruke Design Thinking med ujevne mellomrom.
Vanlige spørsmål om design thinking
Selv om vi har prøvd å svare på det viktigste om designtenkning, kan det jo kanskje være noe mer du lurer på? Vi har samlet de vanligste spørsmålene vi får:
Hvor lang tid tar en designdrevet innovasjonsprosess?
I prinsippet er den såkalt “iterativ”. Dette betyr at vi egentlig aldri blir helt ferdige, og alltid har med oss tankesettet til å forbedre med jevne mellomrom. Når det er sagt, så er det i motsetning til design sprint ingen faste tidsrammer når vi jobber etter design thinking-prinsippet. Det kommer helt an på hva det er som skal løses. Enkelte ganger er det tilstrekkelig med en snau arbeidsuke. Andre ganger må prosessen gå over noen uker eller måneder.
Hva er forskjell på design thinking og design sprint?
Enkelt forklart: designtenkning er mer et tankesett. Design sprint er en konkret oppskrift på hvordan du gjennomfører en prosess. Du kan tenke på design thinking som ei kokebok, og en design sprint som en konkret oppskrift. Når vi sier det på den måten, ser du også at det er en klar sammenheng. Mange øvelser som du finner i en designdrevet innovasjonsprosess, finner du også igjen i en Design Sprint. Tidsaspektet er også en forskjell: førstnevnte har åpne rammer, og sprinten har et definert antall dager eller uker.
Hvor mange brukertester bør gjennomføres?
Tommelfingerregelen her er at med 5 – 6 brukertester så vil du faktisk greie å identifisere 80 % av problemene med prototypen. Greier du å gjennomføre 12 tester, så er dette optimalt. Flere enn det er ikke nødvendig fordi du vil få akkurat samme resultat så lenge utvalget av de 12 brukerne er gjennomtenkt.
Passer designtenkning for små bedrifter?
Absolutt. Så lenge utfordringen er stor, og så lenge en utviklingsprosess vil koste både tid og penger av et visst omfang, er metoden nyttig. Og jo større utviklingskostnaden og risikoen er, jo viktigere er det å bruke det.
Vil du lære mer om design thinking i praksis? Vi tilbyr kurs der du får prøve metoden selv.